Offentlige anskaffelser av spesialbygde hurtiggående fartøy: Ambulansefartøy og fiskerioppsynsfartøy.

Abstract

Oppgaven tar for seg anbudsrunder for mindre spesialbygde hurtiggående fartøy innen ambulanse og fiskerioppsyn de siste årene. Den ser på gjennomføringen av disse anbudene sett fra rederiene sitt ståsted, og hvordan de har oppfattet anbudsrundene, fra anbudet ble lyst ut, og frem til tildelingen av anbudet. Disse anbudsrundene har det til felles, at priselementet spiller en mindre rolle i tildelingen av anbudene, (under 55%) slik at det er tekniske løsninger, leverandørsikkerhet, og miljø som kan være en avgjørende faktor for hvilket rederi som blir tildelt anbudet. Det at anbudene ikke 100% blir avgjort på bakgrunn av pris, medfører at de som skriver kravspesifikasjonene, og deretter skal avgjøre hvem som har det beste anbudet, bør ha nok kompetanse til å avgjøre hvilket rederi som har den beste løsningen, basert på de kravene som er stilt. Oppgaven ser på om rederiene opplever denne kompetansen som god nok, samt om de i ettertid sitter med et inntrykk av at anbudet er tildelt på målbare kriterier, som et rederi kan ettergå, om de er uenige i noe rundt tildelingsprosessen. I disse anbudene som oppgaven ser på, er det krav som korte kontrakter på under 10 år, krav om økning/ reduksjon i pris basert på årlig seilt distanse, kombinerte stillinger, samt et krav i det ene anbudet om at rederiet skulle bygge en ambulansestasjon. Dette er krav som jeg har vurdert til å måtte medføre en økonomisk risiko for rederiet som ble tildelt anbudet, og oppgaven ser på hvordan rederiene forholder seg til disse kravene når anbudene blir lyst ut. Oppgaven prøver også å besvare om det er rederiene som må ta denne økonomiske risikoen, eller om det er det offentlige i form av dyrere anbud. Årsaken til at oppgave er begrenset til spesialbygde hurtiggående fartøy, er at disse er bygd for et spesielt formål eller en spesiell rute, og av den grunn gjerne har mer spesialiserte kravspesifikasjoner, med egne krav for den driften som fartøyet er tiltenkt. I motsetning til et anbud om en ordinær passasjerbåtrute, der de viktigste kravspesifikasjonene ofte er antall passasjerer, og krav til servicefarten på fartøyet i ruten, samt at et slikt anbud normalt sett blir tildelt 100% på pris. Siden fartøyene er spesialbygde, har de gjerne en svært begrenset annenhåndsverdi, om rederiet skulle miste anbudet når dette utløper etter normalt 10 år, og må selge fartøyet.