Formuesskattens virkning på unoterte selskap i oppdrettsnæringen : En case-studie av formuesskattens virkning på fire unoterte selskap i oppdrettsbransjen

Abstract

I denne masterutredningen har vi tatt for oss formuesskattens påvirkning på den finansielle situasjonen til de fire oppdrettsselskapene Nordlaks AS, Tysnes Fjordbruk AS, Måsøval AS og Eide Fjordbruk AS. Formuesskatten er et tema som stadig er oppe til debatt, og mange mener den har en negativ innvirkning på norske bedrifter ved at den tapper selskapene for kapital. Frem til i år har reglene for formuesbeskatning forskjellsbehandlet aksjonærer i oppdrettsnæringen ettersom oppdrettskonsesjoner ervervet før 1998 har blitt holdt utenfor formuesbeskatning. Fra og med 01.01.2022 skal alle konsesjoner nå inkluderes i formuesverdien til oppdrettsselskapene, uavhengig av når de er ervervet. I tillegg er det utarbeidet retningslinjer for verdsettelse av konsesjonene, hvor alle konsesjoner i næringen skal verdsettes til markedspris basert på auksjonspriser. Tidligere har konsesjonene blitt tildelt til svært lave kostpriser, og blitt verdsatt deretter. Vi har analysert hvordan de nye reglene for formuesbeskatning av konsesjoner potensielt vil påvirke de unoterte oppdrettsselskapenes finansielle stilling fremover, samt om endringene vil føre til økonomiske utfordringer. Vi deler de fire selskapene opp i to grupper hvorav to av selskapene har hovedvekt av konsesjoner ervervet før 1998, og to av selskapene har hovedvekt av konsesjoner ervervet etter 1998. Med bakgrunn i de fire selskapenes årsregnskaper analyserer vi hvordan formuesskatten frem til 2022 har påvirket den finansielle situasjonen til de fire selskapene ulikt. Videre analyserer vi hvordan innføringen av de de nye reglene for verdsettelse av konsesjoner vil påvirke formuesbeskatningen til selskapene i tiden fremover. Vi finner at det ikke er grunnlag for å hevde at formuesskatten har en negativ innvirkning på unoterte oppdrettsselskap. På tross av at det tas ut store utbytter fra alle de fire selskapene i perioden, har de hatt en solid finansiell stilling i vår analyseperiode, og vi finner at utbyttene i hovedsak tas ut av andre årsaker enn å betale formuesskatten. Resultatene fra analysen viser imidlertid at det frem til i år har foregått en betydelig forskjellsbehandling i formuesbeskatning av selskapene i oppdrettsnæringen til ugunst for unoterte oppdrettsselskap med hovedvekt av konsesjoner ervervet etter 1998 og noterte oppdrettsselskap. Resultatene viser videre at innføringen av de nye reglene for formuesbeskatning av konsesjoner og retningslinjene for verdsettelse av konsesjoner ved bruk av auksjonspris vil medføre store økninger i formuesverdi, og dermed en betydelig økning i formuesbeskatningen for alle unoterte oppdrettsselskap uavhengig av når selskapets konsesjoner er ervervet. Vi finner imidlertid størst økning i konsesjonsverdi og dermed formuesverdi for selskapene med hovedvekt av konsesjoner ervervet før 1998. Vi finner at gjennomsnittsutbyttet i selskapene i perioden 2017 til 2021 er hele 6,5 ganger større enn den estimerte formuesskatten selskapene i gjennomsnitt vil utløse for aksjonærene ved bruk av de nye reglene fremover. Dette indikerer videre at selv om formuesskatten vil øke betydelig for alle de unoterte selskapene, er de fremdeles godt nok rustet til å takle den, selv om eierne tar ut utbytte av selskapet for å betjene den. Vi konkluderer med at lovendringene i formuesbeskatning av konsesjoner ikke vil føre til økonomiske utfordringer for unoterte oppdrettsselskaper.