Bør investor velge verdipapirfond basert på Morningstar-rangering? En empirisk studie av rangeringens evne til å predikere fondsprestasjon

Abstract

Denne masterutredningen utforsker Morningstar sitt velkjente rangeringssystem og dets evne til å predikere fremtidig fondsprestasjon. Et sentralt spørsmål som oppgaven forsøker å besvare, er hvorvidt bruken av Morningstar-rangering i investeringsbeslutninger er relevant, eller om stjernene kun egner seg som et historisk prestasjonsmål med liten prediktiv effekt. Vi benytter et fondsutvalg bestående av 295 globale verdipapirfond fritt for overlevelsesskjevhet fra januar 2011 til desember 2020, og evaluerer prestasjon målt ved månedlig avkastning, Sharpe rate, kapitalverdimodellen (CAPM) og Carharts fire-faktor modell. For å analysere hvorvidt det foreligger signifikante prestasjonsforskjeller mellom verdipapirfond med ulik Morningstar-rangering, gjennomfører vi paneldata-regresjon og tverrsnittsregresjon med dummy-variabler for de ulike stjernerangeringene. De to modellene supplerer hverandre ved at paneldata-regresjonen tar høyde for løpende endringer i Morningstar-rangering, mens tverrsnittsregresjonen tar utgangspunkt i Morningstar-rangering på gitte tidspunkt. Resultatene fra analysen indikerer at det er signifikante prestasjonsforskjeller mellom flere av rangeringsklassene i fondsutvalget når vi tar høyde for rangeringsendringer underveis. Fond med høyest Morningstar-rangering presterer signifikant bedre enn fond med fire og to stjerner, evaluert ved samtlige prestasjonsmål. Denne forskjellen er også konsistent over ulike tidsperioder. Det er imidlertid få signifikante prestasjonsforskjeller mellom fem-stjerners fond og fond i midterste og nederste rangeringsgruppe. Videre i tverrsnittsregresjonen finner vi antydninger til at Morningstar evner å predikere prestasjonsforskjeller mellom de beste og de dårligste fondene, men resultatene varierer over ulike tidsperioder og investeringskategorier.