| dc.description.abstract | Denne masterutredningen utforsker Morningstar sitt velkjente rangeringssystem og dets evne
til å predikere fremtidig fondsprestasjon. Et sentralt spørsmål som oppgaven forsøker å
besvare, er hvorvidt bruken av Morningstar-rangering i investeringsbeslutninger er relevant,
eller om stjernene kun egner seg som et historisk prestasjonsmål med liten prediktiv effekt.
Vi benytter et fondsutvalg bestående av 295 globale verdipapirfond fritt for
overlevelsesskjevhet fra januar 2011 til desember 2020, og evaluerer prestasjon målt ved
månedlig avkastning, Sharpe rate, kapitalverdimodellen (CAPM) og Carharts fire-faktor
modell. For å analysere hvorvidt det foreligger signifikante prestasjonsforskjeller mellom
verdipapirfond med ulik Morningstar-rangering, gjennomfører vi paneldata-regresjon og
tverrsnittsregresjon med dummy-variabler for de ulike stjernerangeringene. De to modellene
supplerer hverandre ved at paneldata-regresjonen tar høyde for løpende endringer i
Morningstar-rangering, mens tverrsnittsregresjonen tar utgangspunkt i Morningstar-rangering
på gitte tidspunkt.
Resultatene fra analysen indikerer at det er signifikante prestasjonsforskjeller mellom flere av
rangeringsklassene i fondsutvalget når vi tar høyde for rangeringsendringer underveis. Fond
med høyest Morningstar-rangering presterer signifikant bedre enn fond med fire og to stjerner,
evaluert ved samtlige prestasjonsmål. Denne forskjellen er også konsistent over ulike
tidsperioder. Det er imidlertid få signifikante prestasjonsforskjeller mellom fem-stjerners fond
og fond i midterste og nederste rangeringsgruppe. Videre i tverrsnittsregresjonen finner vi
antydninger til at Morningstar evner å predikere prestasjonsforskjeller mellom de beste og de
dårligste fondene, men resultatene varierer over ulike tidsperioder og investeringskategorier. | en_US |
