Attestasjon av bærekraftsrapporter : En utforskende studie av forholdet mellom attestasjon og bærekraftsrapporters kvalitet og opplevde verdi

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke om attestasjon av bærekraftsrapporter på noen måte påvirker rapportenes kvalitet og deres opplevde verdi for utsteder. Bakgrunnen for studien er at næringslivet stadig introduseres for nye rapporteringskrav, og omtrent 1000 norske selskaper kan i nær fremtid bli pålagt å attestere ikke-finansiell informasjon. For å svare på vår problemstilling har vi gjennomført en forstudie og to delstudier. Formålet med forstudien var å tilegne oss kunnskap om hvordan både selskaper og revisorer går frem i en attestasjonsprosess. Første delstudie innebar å finne et utvalg selskaper til studien, og samle relevant sekundærdata fra disse selskapenes bærekraftsrapporter. Siste delstudie innebar å samle primærdata ved å gjennomføre dybdeintervjuer med bærekraftsansvarlige i alle selskapene i utvalget. Vi har totalt gjennomført åtte dybdeintervjuer med bærekraftsansvarlige i store norske selskaper som alle fikk attestert deler av sine bærekraftsrapporter for regnskapsåret 2021. Spørsmålene handlet om intervjuobjektenes opplevelser av forholdet mellom attestasjon og rapportering i deres selskap, samt hvorvidt de opplever at attestasjon tilfører rapporten økt verdi. Under intervjuene stilte vi også spørsmål knyttet til spesifikke endringer i selskapenes vesentlighetsmatriser og klimaregnskap som vi fant i datainnsamlingen fra selskapenes rapporter. Deretter foretok vi en kvalitativ analyse av de innsamlede dataene fra bærekraftsrapportene og intervjuene, i lys av empirisk kontekst og teoretisk bakgrunn. Vesentlighetsmatriser og klimaregnskap i selskapenes rapporter for 2021 er av høyere kvalitet enn i de siste ikke-attesterte rapportene, basert på definisjonen av kvalitet som legges til grunn i denne oppgaven. Våre funn tyder imidlertid på at disse kvalitetsfremmende endringene hovedsakelig skyldes andre faktorer enn attestasjon, som rammeverksrapportering og utvikling i rapporteringspraksis og kunnskap. Det virker som at samarbeidet mellom selskaper og revisor fører til en mer strukturert og grundig rapporteringsprosess, uten at revisor i særlig stor grad påvirker selve innholdet i rapportene. Utsteder opplever attestasjon som verdifullt da det gir økt stolthet, trygghet og troverdighet, men våre funn tyder likevel på at den opplevde verdien av attestasjon i dag hovedsakelig er symbolsk.

The purpose of this master thesis is to study whether there is a relationship between sustainability report assurance and the quality of sustainability reports and the issuers’ perceptions of the reports’ value. The study is contextualized by the fact that all industries are constantly faced with new reporting requirements, and about 1,000 Norwegian companies might be required to obtain assurance of their sustainability reports in a few years from now. In order to answer our research question, we have carried out three sub-studies. The purpose of the preliminary study was to acquire knowledge of how both companies and auditors proceed in a sustainability report assurance process. The second sub-study involved finding a sample of companies and collecting relevant secondary data from these companies’ sustainability reports. The last sub-study involved collecting primary data by conducting indepth interviews with sustainability representatives in all the companies in our sample. We have conducted eight in-depth interviews with sustainability representatives in large Norwegian companies with assured sustainability reports for the fiscal year 2021. We asked questions about the interviewees’ experiences with sustainability report assurance and its effect on reporting quality, as well as their perception of the value gained by such verification. During the interviews, we also asked questions related to specific changes in the materiality matrices and emission accountings found in our data collection from the companies’ reports. Then, we conducted a qualitative analysis of the data collected from the sustainability reports and the interviews, based on the empirical context and the theoretical background. We found that the companies’ assured reports from 2021 are of higher quality than their last reports without assurance. However, our findings suggest that these quality enhancing changes are due to factors other than assurance, such as the implementation of reporting standards and development within reporting practice. It seems that the cooperation between companies and auditors causes a more structured and thorough reporting process, without the auditor having a particularly large influence on the reports’ content itself. The issuers perceive assurance as valuable, as it provides an increased sense of pride, reliability and credibility. However, there is evidence that the perceived value of sustainability report assurance is mainly symbolic today.