| dc.description.abstract | Revisjonsbransjen er avhengig av å investere betydelige summer i ny teknologi for å
opprettholde kvalitet og effektivitet, noe som er en konsekvens av den raske teknologiske
utviklingen i de siste årene. Imidlertid henger reguleringsmyndighetene og
revisjonsstandardene etter når det gjelder å tilpasse seg denne utviklingen (Kinserdal, 2017).
Dette gapet mellom teknologi og regulering fører til økt usikkerhet for sanksjoner og
erstatningsansvar for revisorer som tar i bruk avanserte analytiske metoder i
revisjonsprosessen (Eilifsen et al., 2020). Som et resultat øker revisors profesjonelle skepsis
når de bruker teknologisk avanserte verktøy i revisjonsarbeidet (Nearon, 2005).
Vi gjennomførte et eksperiment med 70 deltakere som ble tilfeldig fordelt i tre grupper. Alle
gruppene ble presentert med en case om revisjon av et stort varelager, og deretter ble de gitt
forskjellig informasjon om hvordan de skulle utføre revisjonen. Gruppe l skulle revidere
varelageret ved hjelp av en tradisjonell metode, mens gruppe 2 skulle bruke en analytisk
metode med drone og kunstig intelligens. Gruppe 3 skulle også bruke samme metode som
gruppe 2, men fikk tilleggsinformasjon fra reguleringsmyndigheter om risikoen for
erstatningsansvar ved bruk av metoden. For å måle gruppenes profesjonelle skepsis, ble alle
gruppene presentert med fem påstander om revisjonsbeviset som de skulle vurdere.
Resultatet fra eksperimentet viser at profesjonell skepsis var høyere ved bruk av analytisk
metode i revisjonen sammenlignet med tradisjonell metode. Imidlertid var resultatet ikke
signifikant nok til å konkludere med sikkerhet. Resultatene antyder også at profesjonell skepsis
var høyere når respondentene ble gjort oppmerksom på risikoen ved bruk av analytisk
teknologi i revisjonen av reguleringsmyndigheter, men resultatet var ikke signifikant nok til å
trekke en endelig konklusjon. | en_US |
