Kampen for tilværelsen i næringslivet : En prediksjonsanalyse av selskapskonkurser under finanskrisen og koronakrisen, med tilhørende analyse av seleksjonsmekanismer i krisene.

Abstract

Denne kvantitative studien har som hensikt å formidle hvordan seleksjon i det norske næringslivets blir påvirket i krisetider. Studien tar utgangspunkt i to av de største krisene vi har sett i moderne fredstid, finanskrisen i 2008-2010 og koronakrisen i 2020-2022. De to krisene hadde svært ulike underliggende årsaker, men i denne oppgaven fokuseres det på de økonomiske forskjellene mellom dem. Finanskrisen startet i 2008 og utspilte seg i stor grad som en typisk finanskrise preget av kredittmangel og høy gjeld. Koronakrisen var derimot preget av en generøs kontantstøtteordning fra Regjeringen, for å dempe de økonomiske slagene krisen medførte. Formålet med denne studien er å undersøke hvorvidt seleksjonsprosessene har blitt forstyrret i disse krisene. Ved bruk av konkursprediksjon vil krisenes konkursrater analyseres, samt implikasjoner av resultatene diskuteres. Grunnlaget for diskusjonen baserer seg på prediksjon av konkurser i periodene 2006-2010 og 2016-2020. Studiens datagrunnlag er hentet fra Samfunns- og næringslivsforskning, et selskap i NHHmiljøet. Det er benyttet foretak- og selskapsdata fra periodene 2004-2010 og 2014-2020. Med dette datagrunnlaget blir det tatt utgangspunkt i en logistisk regresjonsmodell inspirert av konkursprediksjonsmodellen til James Ohlson (1980). I tillegg er det brukt annen litteratur, hovedsakelig hentet fra Norges Bank sin SEBRA-modell (Bernhardsen, 2001). Ved hjelp av regresjonsanalyser har vi testet ut noen hypoteser for å undersøke antall selskaper som var antatt å gå konkurs før krisene. Dette er så sammenlignet med det faktiske antallet konkurser i dataen. Utfallet av hypotesetestingen blir brukt til å diskutere teori og implikasjoner av seleksjonsprosesser i praksis for å gi et helhetlig bilde av hvordan krisetidene har påvirket det økonomiske landskapet. Det er formulert en todelt problemstilling hvor resultatene av forskning på problemstilling del én brukes til å besvare del to: 1. Var det flere eller færre bedrifter som gikk konkurs under finanskrisen og koronakrisen enn det som ble predikert for? 2. I hvilken grad ble naturlige seleksjonsprosesser forstyrret under finanskrisen og koronakrisen, og hva var implikasjonene av dette? Nullhypotesen til oppgaven er at antall konkurser under finanskrisen og koronakrisen var som predikert. Vår første alternative hypotese er at flere bedrifter, enn predikert, gikk konkurs under finanskrisen. Vår andre alternative hypotese er at færre bedrifter, enn predikert, gikk konkurs under koronakrisen. Gjennom logistisk regresjonsanalyse forkaster vi nullhypotesen, og bekrefter begge de alternative hypotesene. De alternative hypoteser antyder således at seleksjonsprosessene har blitt forstyrret i krisetider. Næringslivet kan ses på som en stor seleksjonsmekanisme, som allokerer ressurser dit hvor produktiviteten er høyest, og hvis næringslivet ble drevet frem av velfungerende seleksjon, hadde naturlig seleksjon i næringslivet bidratt direkte til økonomisk vekst. Ved forstyrrelser kan både fremtidig vekst og produktivitet i samfunnet påvirkes.