Regnskapsmessig behandling av FoU : En studie av regnskapspraksis etter GRS og IFRS

Abstract

De siste årene har immaterielle eiendeler blitt en viktigere del av selskapers verdi (EFRAG, 2021). Samtidig hevdes det at finansregnskapets verdirelevans svekkes på grunn av at regnskapet i mindre grad viser relevant informasjon om immaterielle eiendeler (EFRAG, 2021). Formålet med oppgaven er å undersøke om det finnes forhold ved regnskapsføringen av den immaterielle eiendelen forskning og utvikling (FoU) som er egnet til å svekke finansregnskapets verdirelevans. FoU kan defineres som en aktivitet som er utført for å oppdage eller utvikle nye produkter, inkludert forbedrede versjoner eller kvaliteter av eksisterende produkter (Serapio & Dalton, 1997). I denne kvantitative studien gjøres det regresjonsanalyser basert regnskapsdata fra norske selskaper i perioden 2006-2020. Målet er å undersøke om det er enkelte forhold som er avgjørende for om et selskap balansefører eller kostnadsfører FoU. Undersøkelsene gjennomføres på et utvalg selskaper som benytter god regnskapsskikk (GRS), et utvalg selskaper som benytter International Financial Reporting Standards (IFRS) og et samlet utvalg. Datagrunnlaget for oppgaven hentes fra regnskapsdatabasen til Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) (Mjøs & Selle, 2022). I oppgaven avdekkes det at lavere lønnsomhet antyder høyere sannsynlighet for balanseføring av FoU-utgifter, støttet av tidligere forskning. For gjeldsandel blir det ikke avdekket sammenheng med balanseføring av FoU-utgifter for selskaper som rapporterer etter GRS. For IFRS-selskaper avdekkes det at økning i gjeldsandel gir lavere sannsynlighet for balanseføring. Begge funn strider med tidligere litteratur. Det avdekkes også høyere sannsynlighet for balanseføring av FoU-utgifter for større selskaper enn for mindre selskaper, i strid med tidligere forskning. Avslutningsvis avdekkes det at IFRS-selskaper oftere balansefører FoU-utgifter enn GRS-selskaper, støttet av tidligere forskning. Resultatet av funnene kan tyde på svekket verdirelevans i finansregnskapet. Dette kan få store konsekvenser for brukerne av finansregnskapet, da det kan gi et dårligere sammenlikningsgrunnlag når investorer og kreditorer skal sammenlikne finansregnskap. Informasjonen kan også være nyttig for revisor, da selskaper med enkelte egenskaper kan trenge mer oppmerksomhet under revisjonen. I tillegg kan det påvirke hvordan regnskapsbrukerne vurderer selskapets markedsverdi (Timenes & Tobiassen, 2020).