Revenue Management

Abstract

Denne oppgaven gjør rede for revenue management innen hotellindustrien. Hovedformålet i oppgaven er å se på forskjeller i lønnsomhet ved bruk av ulike metoder for å avgjøre om hotellet skal akseptere en forespørsel for en prisklasse eller ikke. Metodene jeg har sett på er EMSRa, EMSRb og dynamisk programmering. For å kunne vurdere lønnsomheten til de ulike metodene, har jeg laget et dataprogram i Java. Dette programmet stipulerer en tilfeldig etterspørsel ut i fra den forventede etterspørselen til hotellet, og regner ut lønnsomheten til de forskjellige metodene med den stipulerte etterspørselen. Jeg har tatt utgangspunkt i et imaginært flyplasshotell, for å kunne vurdere lønnsomheten til de ulike metodene. Jeg går ut fra at hotellet kun mottar forespørsler for overnattinger på 1 natt. Dette er en akseptabel forutsetning, ettersom de fleste forespørsler på et flyplasshotell er for en natt. For mer om dette, se Ben Vinod. I mangel på konkret informasjon om etterspørselsmønsteret til hotellet, har jeg istedetfor tenkt ut en forventet etterspørsel i denne oppgaven. Den forventede etterspørselen har jeg kommet frem til ved hjelp av informasjon jeg har fått av Line Akerlind (Thon) og Tomm Caspersen (Rica). I denne oppgaven er det ikke tatt hensyn til overbooking. Overbooking er når hotellene leier ut flere rom enn de har. Dette gjøres fordi hotellet regner med at det kommer inn avbestillinger eller at noen ikke møter opp. Ved å ikke overbooke risikerer hotellet å ha tomme rom som kunne ha vært leid ut til andre kunder. Møter det flere kunder opp enn det er rom til på hotellet (på grunn av overbooking) blir en nødt til å avvise noen eller finne alternativ overnatting. Å finne rett overbookingsnivå er derfor en balansegang mellom kostnaden av å ha tomme rom som kunne ha vært leid ut, mot kostnaden av å måte avvise kunder som har bestilt rom. Jeg har altså gått ut fra at hotellet ikke får avbestillinger og at alle som har bestilt rom bruker det. Tiden mellom hver forespørsel etter å leie rom, forutsetter jeg at kan beskrives av en poisson prosess. Det blir ikke tatt hensyn til muligheten for trade up. Trade up vil si at kunden som ønsker å leie rom, leier et dyrere rom når hotellet er utsolgt for den prisklassen kunden ønsker. Det blir ikke tatt hensyn til at kunden kanskje leier rom på en annen dag hvis hotellet er fullt. Det blir også gått ut fra at de som bestiller rom kun bestiller ett rom, og det blir dermed sett vekk fra bedrifter som bestiller flere rom i forbindelse med konferanser og feriereisende som bestiller flere rom.