Bør Norges bank ta mer hensyn til penge- og kredittvekst i rentesettingen? Teoretiske betraktninger og empiriske analyser av sammenhengen mellom produksjonsgap, pengemengde- og kredittvekst i Norge
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/169611Utgivelsesdato
2012Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4490]
Sammendrag
I denne oppgaven er formålet å vurdere om Norges Bank bør ta hensyn til vekst i
pengemengde og kreditt i rentesettingen. Bakgrunnen er en antagelse om at pengepolitikken
som er ført siden fleksibel inflasjonsstyring ble introdusert som pengepolitisk regime i mars
2001, ikke har fungert tilfredsstillende.
Produksjonsgapet representerer en evaluering av landets ressursutnyttelse og inneholder i
likhet med inflasjonen viktig informasjon om utviklingen i økonomien. Pengemengde- og
kredittvekst er variabler som allerede følges av Norges Bank som en del av et større
variabelsett og som har fått mye oppmerksomhet fordi utviklingen av disse variablene har vist
seg å være sammenfallende med økonomiske forstyrrelser og kriser.
Det som står sentralt i denne oppgaven er å vurdere om variablene i tillegg kan benyttes som
indikatorer for produksjonsgapet. Sammenhengen mellom pengemengde-, kreditt, og
produksjonsgap i Norge vil bli belyst gjennom teori og empiriske analyser. Ved å studere
utviklingen i de ulike gapene vurderes det om disse innehar egenskaper som kan predikere
utviklingen i konjunkturene. Avslutningsvis vil det bli argumentert for at kreditt og
pengemengde er variabler som bør tillegges mer vekt i pengepolitikken gjennom en utvidelse
av mandatet, og det vil bli presentert et forslag for en ny tapsfunksjon der disse variablene tas
hensyn til.