Bør Norges bank ta mer hensyn til penge- og kredittvekst i rentesettingen? Teoretiske betraktninger og empiriske analyser av sammenhengen mellom produksjonsgap, pengemengde- og kredittvekst i Norge

Abstract

I denne oppgaven er formålet å vurdere om Norges Bank bør ta hensyn til vekst i pengemengde og kreditt i rentesettingen. Bakgrunnen er en antagelse om at pengepolitikken som er ført siden fleksibel inflasjonsstyring ble introdusert som pengepolitisk regime i mars 2001, ikke har fungert tilfredsstillende. Produksjonsgapet representerer en evaluering av landets ressursutnyttelse og inneholder i likhet med inflasjonen viktig informasjon om utviklingen i økonomien. Pengemengde- og kredittvekst er variabler som allerede følges av Norges Bank som en del av et større variabelsett og som har fått mye oppmerksomhet fordi utviklingen av disse variablene har vist seg å være sammenfallende med økonomiske forstyrrelser og kriser. Det som står sentralt i denne oppgaven er å vurdere om variablene i tillegg kan benyttes som indikatorer for produksjonsgapet. Sammenhengen mellom pengemengde-, kreditt, og produksjonsgap i Norge vil bli belyst gjennom teori og empiriske analyser. Ved å studere utviklingen i de ulike gapene vurderes det om disse innehar egenskaper som kan predikere utviklingen i konjunkturene. Avslutningsvis vil det bli argumentert for at kreditt og pengemengde er variabler som bør tillegges mer vekt i pengepolitikken gjennom en utvidelse av mandatet, og det vil bli presentert et forslag for en ny tapsfunksjon der disse variablene tas hensyn til.