Valutarisiko og valutasikring i internasjonal anbudskonkurranse : et casestudie av Kværner
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/170130Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4379]
Sammendrag
Utredningen har vurdert valutarisikoen som påløper selskaper som deltar i internasjonale
anbudskonkurranser i tilbudsfasen, altså i perioden fra et tilbud sendes ut til anbudsgiver
avgjør hvem som vinner anbudet. Videre har utredningens mål vært å studere hvilke
sikringsstrategier som kan benyttes til valutasikring i en tilbudsfase der også
sikringskostnader er tatt med i betraktningen. Problemstillingen har blitt analysert gjennom
kvalitativ drøfting og et casestudie av et reelt tilbud levert av Kværner.
Utredningen har funnet at valutarisikoen i en tilbudsfase potensielt kan være stor og
forringe store deler av et tilbuds verdi, og som forventet kan valutarisikoen beskrives som
en funksjon av valutaeksponeringens størrelse. Implikasjonen er at selskaper bør være
bevisst på tilbudsfasens risiko og så langt som mulig strukturere tilbud i internasjonale
anbudskonkurranser slik at eksponering mot utenlandsk valuta blir lavest mulig ved aversjon
mot valutarisiko. Siden et selskap ikke nødvendigvis står fritt til å velge valutastruktur i
anbudskonkurranser foreslår utredningen at valutasikring kan være et godt alternativ for å
redusere risikoen i tilbudsfasen.
Utredningen har vurdert flere sikringsinstrumenter og sikringsstrategier opp mot
tilbudsfasen, og de åtte best passende sikringsstrategiene har blitt inkludert i analysen.
Analysen finner at valutaopsjoner kjøpt «out-of-the-money» kan være et godt alternativ for
sikring i tilbudsfasen. Opsjoner kjøpt «out-of-the-money» er relativt billige og vil beskytte
selskapet mot valutakursutfall i den negative halen. For å bestemme hvor langt «ut av
pengene» opsjonene skal kjøpes, må selskapet gjøre en overveielse der aversjon mot å tape
penger fordi tilbudet er usikret, stilles opp mot aversjon mot å pådra høye sikringskostnader
før utfallet av anbudskonkurransen er kjent.
Til slutt har utredningen vist hvordan optimal sikringsstrategi avhenger av sannsynligheten
for å vinne anbudskonkurransen. Dette resultatet gir en beskrivelse av sikring i tilbudsfasen,
men kan ikke implementeres med presisjon i praksis. Resultatet kan derimot benyttes av et
selskap til å «finspisse» sikringsstrategien.