Tradisjonell og aktivitetsbasert budsjettering i ideel sektor : en kvalitativ studie av norske bibelskoler og folkehøgskoler
Abstract
Temaet for denne masterutredningen er
bruk av tradisjonell og aktivitets
basert budsjettering
i ideell sektor, nærmere bestemt i norske bibel
-
og folkehøgskoler.
I
den forbindelse har det
tradisjonelle budsjettets funksjoner og bruksområder ved skolene blitt undersøkt
, og den
potensielle nytteverdien av aktivitetsbasert budsjet
t som verktøy har blitt vurdert
. Funnene i
utredningen er basert på kvalitative intervjuer av fire bibelskoler og fire folkehøgskoler, samt
casestudier av to av skolene i utvalget.
Litteraturen som omhandler kritikk av det tradisjonelle budsjettet og bruk
av nyere
styringsverktøy tar i liten grad utgangspunkt i ideelle virksomheter, og det har derfor vært
interessant å arbeide med denne virksomhetstypen i en slik kontekst. Utredningen viser at
bibel
-
og folkehøgskolene har stor nytte av budsjettet som styri
ngsverktøy, og særlig på
grunn av usikkerhet på inntektssiden som følge av varierende elevtall oppleves
kostnadskontroll som budsjettets viktigste formål. Samtidig observeres flere av de kjente
utfordringene ved tradisjonell, inkrementell budsjettering. De
t skapes blant annet lite
diskusjon om eksisterende ressursprioritering som følge av informasjonen i budsjettet, og
selv om det finnes en kobling mellom langsiktig planlegging og kortsiktig budsjettering er
den noe begrenset. Strategiske vurderinger dreier
seg i hovedsak om nye tiltak, og i mindre
grad om dagens forvaltning av ressurser.
Aktivitetsbasert budsjettering kan bidra til å håndtere disse utfordringene. Den gjennomførte
aktivitetsanalysen for to av skolene i utvalget synliggjør hvordan verktøyet k
an brukes for å
bryte opp i inkrementelle prosesser, både for å identifisere sløsing i ressursbruken samt
tilføre relevant informasjon til strategiske beslutninger.
Verktøyet har imidlertid også noen
svakheter, og det finnes
karakteristikker ved virksomhet
stypen som kan gjøre det
utfordrende å bruke ABB. Verktøyet forsøker blant annet å fremtvinge prioriteringer, men
ettersom skolene opplever det helhetlige skoletilbudet som sentralt for måloppnåelse har de
vanskelig for å prioritere mellom aktiviteter. På
den annen side kan nettopp et slikt
prioriteringsproblem gjøre at skolene har bruk for en grundig gjennomgang av
ressursforvaltningen.
Denne utredningen kan være nyttig for de åtte bibel
-
og folkehøgskolene som inngår i
studien, men også for andre lignende
skoler. I tillegg kan belysningen av ideell sektor danne
et bidrag til litteraturen om tradisjonell budsjettstyring og andre styringsverktøy.