Faktoreksponering i det norske fondsmarkedet : en empirisk studie av aktive aksjefond og systematiske risikofaktorer
Master thesis
View/ Open
Date
2016-03-29Metadata
Show full item recordCollections
- Master Thesis [4380]
Abstract
Denne utredningen analyserer aktivt forvaltede norske aksjefond i perioden 1983-2014.
Formålet med oppgaven er å se om faktorer fra utvalgte flerfaktormodeller kan forklare
avkastningen til fondene. Herunder om noen oppnår meravkastning etter justering for
faktorene, eller om eventuell meravkastning kun skyldes eksponering mot systematiske
risikofaktorer. Motivasjonen for denne tilnærmingen er manglende litteratur på området for
det norske markedet. Studier på faktorene har blitt gjennomført av Næs et al. (2008), men de
fokuserte på Oslo Børs generelt og ikke på aksjefond spesielt.
Innledningsvis analyseres fondene ved bruk av CAPM og Fama og French sin
trefaktormodell, men hovedfokus ligger på femfaktormodellen. Denne består av faktorene;
markedet, størrelse, bok/pris, momentum og likviditet.
Vi finner at fondene som oppnår meravkastning i CAPM, mister denne ved justering for de
fire øvrige faktorene. Likevel ser vi at noen få fond oppnår meravkastning i
femfaktormodellen. Dette skyldes i hovedsak negativ eksponering mot størrelsesfaktoren.
Generelt observerer vi at svært mange fond er signifikant positivt eksponert mot
størrelsesfaktoren og mange er negativt eksponert mot likviditetsfaktoren. De øvrige faktorene
er mindre fremtredende. Totalt sett kan mye av avkastningen til fondene forklares av
eksponering mot de fem faktorene.
Videre undersøkes det om fond med ulik forvaltningskapital eller ulike forvaltningskostnader
har forskjellig eksponering mot faktorene. Vi ser også nærmere på noen fond som fremstår
som mer indeksnære enn de andre, for å undersøke om vi har såkalte skapindeksfond i vårt
utvalg.
Resultatene viser at forvaltningskapital er tilnærmet uten betydning for faktoreksponeringen
til fondene, men at forvaltningskostnader spiller en større rolle. Vi finner at fond med høye
kostnader er mindre indeksnære. De investerer også mer i små selskaper, og justert for dette
oppnår de ikke meravkastning. I analysen av de mest indeksnære fondene finner vi at enkelte
fond har svært høy korrelasjon med indeks, selv om de er vesentlig dyrere enn indeksfond.