Beslutninger om humankapital under en økonomisk nedgangsperiode : en case-studie av nedgangen i norsk olje- og gassbransje

Abstract

Formålet med denne studien har vært å avdekke hvordan beslutninger om de ansatte blir tatt under den pågående nedgangsperioden i norsk olje- og gassbransje, og hvilke faktorer som påvirker disse beslutningene. Denne masterutredningen er en del av et pågående forskningsprosjekt ved Center for Strategy, Organization and Performance (S T O P), og bygger videre på en studie av Gjerde og Lindgren (2015). Funnene fra deres studie indikerer at bedriftene i norsk olje- og gassbransje i mindre grad enn det en kunne forvente gjennomfører «labor hoarding», som vil si at en holder på ansatte for alternativ anvendelse gjennom en nedgangsperiode. Fokuset for vårt forskningsprosjekt har vært å kartlegge hvilke faktorer som kan tenkes å forklare funnene til Gjerde og Lindgren (2015). Mer spesifikt har vi derfor sett på beslutningsprosesser og beslutninger i forhold til om bedrifter velger å nedbemanne, permittere, rekruttere, eller å holde på ansatte for alternativ anvendelse gjennom nedgangsperioden. Vår utredning tar blant annet utgangspunkt i teori om strategi og humankapitalinvesteringer under økonomiske sjokk. På bakgrunn av vårt teoretiske grunnlag utformet vi ni overordnede proposisjoner. For å undersøke forventningene bak disse proposisjonene benyttet vi oss av kvalitativ metode. Våre data har blitt samlet inn gjennom 14 semi-strukturerte intervjuer av HR-ledere, hvorav en medstudent har gjennomført seks av disse intervjuene. Funnene våre indikerer at det er flere faktorer som påvirker beslutningene om de ansatte under den pågående nedgangsperioden i oljebransjen. Bedriftene vi har intervjuet gir inntrykk av at denne nedgangen har rammet dem hardere enn tidligere nedganger, og de nevner at det kan være snakk om et «paradigmeskifte». Dette kan derfor tenkes å være en av de viktigste forklaringene på hvorfor bedrifter ikke velger å holde på ansatte gjennom nedgangen, da de ikke har en forventning om å få bruk for disse ansatte i fremtiden. Vi finner at maktforholdene mellom leverandører og kunder i bransjen spiller en stor rolle for beslutningene som tas om de ansatte, da leverandørenes forventninger til fremtiden i stor grad ser ut til å blir styrt av signal fra de mektige kundene. Det mest interessante funnet vi har gjort, er kanskje at «labor hoarding» på ett nivå i verdikjeden vil kunne påvirke mulighetene bedrifter på andre nivå i verdikjeden har til å drive «labor hoarding». Vi finner også at det er flere faktorer enn maktforhold i bransjen som har en påvirkning på beslutningsprosessene, som for eksempel trekk ved bedriftenes organisasjonsstruktur og interessene til ulike fagforeninger.