Pensjonssparing: en empirisk studie av nordmenns sparevilje til pensjon

Abstract

Utredningen tar for seg spareviljen til nordmenn gjennom individuell pensjonssparing. Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som fører til økt sparing, og om nordmenn er villige til å binde seg til pensjonssparing gjennom et spareprogram. Standard nytteteori tilsier at mennesker vil ønske å maksimere sin nytte. Livssyklushypotesen indikerer at mennesker ønsker et glatt konsum gjennom livsløpet, og derfor vil spare i yrkesaktiv periode. Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til pensjonssparing, både relatert til mangelfull kunnskap og psykologiske utfordringer. Thaler og Benartzi (2003) har gjennom sitt SMarT-program forsøkt å omgå flere av disse psykologiske utfordringene, og dette har vist seg å ha stor effekt for pensjonssparing i USA. Vi har ved hjelp av eksperimentell metode gjennomført en randomisert spørreundersøkelse på 1 000 respondenter for å teste effekten av økt kunnskap og om det er etterspørsel etter en bindingsstrategi. Effekten av økt kunnskap ble testet ved å gi respondentene informasjon om forventet pensjon i prosent av sluttlønn og effekten av å starte sparing tidlig. Etterspørsel etter en bindingsstrategi knyttet til pensjonssparing ble testet ved å gi respondentene mulighet til å bli med i et spareprogram som sparer en andel av lønnsøkning hvert år, fremfor å spare av nåværende lønn. Resultatene viser at økt kunnskap om pensjon fører til at flere nordmenn ønsker å spare mer til pensjon. Denne virkningen har størst effekt for menn og de med høy inntekt. Kunnskap om rentes rente-effekten og gevinsten av å spare med en lang tidshorisont gir ingen bevis for økt sparevilje, men heller en redusert sparevilje i forhold til kontrollgruppen. En større andel av respondentene ønsket å spare av nåværende lønn fremfor å spare av fremtidig lønnsøkning i et spareprogram. Dette indikerer at det ikke er etterspørsel etter en bindingsstrategi knyttet til pensjonssparing blant nordmenn. Spareprogrammet hadde likhetstrekk med SMarT-programmet som har blitt innført i USA, men ga svært ulike resultater. Forutsetningene var imidlertid noe annerledes, ettersom vi hadde ulike treatments for å undersøke etterspørselen etter en bindingsstrategi. Thaler og Benartzi forsket derimot på den langsiktige effekten av sparing gjennom ulike alternativer i den virkelige verden.