Konkurranse i det norske annonsemarkedet : når ulike skattevilkår skaper konkurranseskjevhet : en case-studie av Facebook og Schibsted
Abstract
Den digitale økonomiens fremtreden har bidratt til stor mobilitet og fleksibilitet i den globale
økonomien (Berg-Rolnes, 2016). Dette gir økte muligheter for flernasjonale selskaper til å
konkurrere på andre skattevilkår enn hva nasjonale selskaper har muligheter til. I Norge har
konkurranse om markedsandeler i annonsemarkedet blitt langt mer tilspisset som følge av
økt global konkurranse (Kulturdepartementet, 2016). Denne utredningen har til hensikt å
avdekke i hvilken grad konkurransesituasjonen i annonsemarkedet i Norge påvirkes av ulike
skattevilkår for nasjonale og internasjonale selskaper. Dette vil vi avdekke gjennom en casestudie
av Schibsted og Facebook.
Utredningen har kartlagt at en betydelig skjevhet mellom selskapene finner sted, grunnet
ulike skattevilkår. Vi har avdekket at Schibsted betaler selskapsskatt til Norge som
hjemmehørende selskap i Norge. Facebook skatter ikke til Norge, i og med at de driver
digital virksomhet fra sitt europeiske hovedsete i Irland. Facebook unngår dermed fast
driftssted-kriteriet for skatteplikt til Norge. I utgangspunktet medfører ikke dette en
umiddelbar konkurranseskjevhet, dersom Facebook betaler skatt for hele sin virksomhet der
Facebook er skattemessig tilhørende. På bakgrunn av vår avdekking av eierskapsstruktur, har
vi imidlertid grunn til å anta at Facebook anvender skatteminimerende metoder.
Vi har videre kartlagt at ikke-skattemessige konkurranseparametere, i form av eksterne
effekter og bedriftsatferd, har betydning for konkurransesituasjonen i annonsemarkedet.
Våre funn fra analyse av tosidige markeder, viser at Facebook drar nytte av eksterne effekter
i større grad enn hva Schibsted gjør. Dette skyldes i hovedsak Facebooks store brukermasse.
Videre har vi kartlagt at Facebook har praktisert ikke-skatterettede former for atferd, som
kan forklare hvordan Facebook har praktisert en virksomhet som har skapt store fortrinn.
På bakgrunn av utredningens hovedfunn, kan vi konkludere med at annonsemarkedet i
Norge preges av store internasjonale aktørers inntreden. Dette følger av deres mulighet for
omfattende skatteplanlegging, men også som følge av forskjeller i aktørenes opparbeidelse
av ikke-skattemessige fortrinn. Vi anser regelverksendringer som nødvendig for å kunne
rette opp i de ulike skattevilkårene selskapene står overfor i dag. Vi kan vi imidlertid reise
spørsmål til om endringene vil kunne nå frem og gi tilstrekkelig effekt, eller om det allerede
er for sent.