Introduksjonen av en norsk regel mot tynn kapitalisering : en empirisk analyse av norske selskapers tilpasning til rentebegrensningsregelen
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2432397Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Forskning viser at flernasjonale selskaper innretter sin kapitalstruktur etter skatteratene i
landene de opererer i. Ved å strategisk allokere gjeld mellom enhetene i konsernet og utnytte
internasjonale skattesatsforskjeller, kan selskapene minimere samlet skattebelastning.
Gjeldsskifting, eller tynn kapitalisering, kan medføre en utfordring for samfunnet gjennom
provenytap, skifte av skattebyrde og vridninger i konkurransevilkår. For å begrense den
strategiske tilpasningen, innføres blant annet nasjonale regler mot tynn kapitalisering. I 2014
innførte Norge rentebegrensningsregelen for å begrense fradrag for rentekostnader på lån til
nærstående parter.
I denne masterutredningen studerer vi norske selskapers tilpasning av gjeldsandeler som en
følge av innføringen av rentebegrensningsregelen. Gjennom teoretisk og empirisk analyse
undersøker vi hvorvidt potensielt rammede selskaper reduserer gjeldsbruken for å unngå
avskjæring av fradrag for interne gjeldsrentekostnader. Norske flernasjonale og nasjonale
selskapers tilpasning analyseres både samlet og separat. Vi studerer i hovedsak selskapenes
tilpasning av gjeldsandeler, men ser også på regelens effekt på netto rentekostnader.
Av den teoretiske analysen finner vi at innføringen av rentebegrensningsregelen vil medføre en
redusert intern gjeldsandel for flernasjonale selskaper som rammes av regelen. Ved at eksterne
rentekostnader bidrar til å fylle opp fradragsrammen for tillatt rentefradrag, vil bruk av ekstern
gjeld indirekte kunne rammes. Dette kan medføre at også ekstern gjeldsandel reduseres. Samlet
vil dermed rammede flernasjonale selskaper i henhold til den teoretiske analysen redusere total
gjeldsandel.
Vår empiriske analyse viser at innføringen av rentebegrensningsregelen medførte en reduksjon
i norske selskapers totale, interne og eksterne gjeldsandeler på henholdsvis 15, 21 og 2 prosent.
I motsetning til effekten på total og intern gjeldsandel, er ikke effekten på ekstern gjeldsandel
statistisk signifikant. Nasjonale selskaper reduserer sine gjeldsandeler relativt mer enn
flernasjonale, og de identifiserte effektene på selskapenes rentekostnader indikerer at begge
selskapsgrupperingene i tillegg tilpasser seg ved å justere intern rentesats.