Revisjonskvalitet i Norge : en studie av forholdet mellom revisjonskvalitet og revisors tilbud av ikke-revisjonsrelaterte rådgivningstjenester til egne revisjonsklienter
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2487293Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4378]
Sammendrag
Vi har i denne oppgaven studert hvorvidt revisors ikke-revisjonsrelaterte
rådgivningstjenester til egne revisjonsklienter påvirker revisjonskvaliteten i Norge. I 2003 og
2005 ble det innført regulatoriske endringer i lovverket knyttet til revisors adgang til å tilby
rådgivningstjenester til egne revisjonsklienter, som følge av regnskapsskandalene på
begynnelsen av 2000-tallet. Ettersom det ikke finnes ett universalt mål på revisjonskvalitet,
har vi valgt å måle revisjonskvalitet ved hjelp av to ulike mål. Det første målet er
revisjonshonorar, og bygger på en antakelse om at høyere revisjonshonorar, alt annet likt,
tilsier økt revisjonskvalitet. Det andre målet er Going Concern-presisering, og er et mål på
revisjonskvalitet ettersom det vil være svak revisjonskvalitet i tilfeller der revisor feilaktig
lar være å utstede en Going Concern-presisering der en slik presisering er berettiget.
Vi har gjennomført en kvantitativ studie hvor vi ønsker å avdekke hvorvidt revisors
rådgivning til egne klienter påvirker revisjonskvaliteten. Vi tester både forholdet mellom
ikke-revisjonsrelaterte tjenester og revisjonshonorar, samt forholdet mellom ikkerevisjonsrelaterte
tjenester og Going Concern-presisering. Studien tar for seg et utvalg av
norske selskap i årene 2012-2015, og bidrar dermed med ny innsikt basert på nyere data enn
tidligere studier av samme tema.
I oppgavens første analyse finner vi en positiv sammenheng mellom størrelsen på ikkerevisjonsrelaterte
tjenester og revisjonshonorar, noe som kan indikere at ikkerevisjonsrelaterte
tjenester øker revisjonskvaliteten. Videre ser vi i oppgavens andre analyse
at det ikke er en signifikant sammenheng mellom størrelsen på ikke-revisjonsrelaterte
tjenester og sannsynligheten for å få en Going Concern-presisering. I oppgavens første og
andre analyse kommer vi dermed med ytterligere bevis for resultater fra tidligere studier som
DeFond, Raghunandan og Subramanyam (2002), Hope og Langli (2010), samt Zhang et al.
(2016).