Aktivaallokering under Solvens II : hvilke aktivaklasser fremstår som attraktive for pensjonskassene under et Solvens II-basert regelverk, og hvilke konsekvenser kan dette medføre?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2487645Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4487]
Sammendrag
Formålet med denne utredningen er å undersøke hvilke aktivaklasser som fremstår som
attraktive for norske pensjonskasser, gitt det foreslåtte Solvens II-baserte soliditetsregelverket.
Utredningen fokuserer på å belyse forskjeller mellom det gjeldende regelverket og det
foreslåtte regelverket, samt hvilke konsekvenser et nytt kapitalkrav kan få for
pensjonskassene. Vi har benyttet Brute-force og Markowitz-optimering som metodikk for å
undersøke påvirkningen på pensjonskassenes aktivaallokering.
Funnene i denne utredningen tyder på at investeringer i eiendom og globale statsobligasjoner
vil være de mest attraktive aktivaklassene for pensjonskassene under det foreslåtte regelverket.
Selskapsobligasjoner med god kredittvurdering fremstår som lite attraktivt, mens
selskapsobligasjoner med dårlig kredittvurdering fremstår som relativt attraktivt.
Debatten rundt det foreslåtte regelverket har hovedsakelig handlet om at pensjonskassene må
selge seg ned i aksjer. Grunnen til dette er at aksjeposisjoner binder mye kapital under det nye
regelverket. Det har ført til frykt blant pensjonskassene om en lavere forventet avkastning og
en manglende evne til å oppfylle rentegarantien. Resultatene våre tyder på at pensjonskassene
må holde en lavere aksjeandel i porteføljen. Vi har i denne utredningen vist at aksjeandelen
vil være lavere enn det som er optimalt sammenlignet med moderne porteføljeteori.
En annen bekymring rundt strengere kapitalkrav er at pensjonskassene kan bli tvunget til å
selge aksjer i nedgangstider. Regelverket er derimot utarbeidet slik at aksjeinvesteringer får et
lavere tapspotensial ved dårlige tider i aksjemarkedet, og skal på den måten gjøre at
pensjonskassene kan følge en mer motsyklisk strategi. Basert på denne mekanismen finner vi
at det reduserte tapspotensialet kan føre til at pensjonskassene kan ha en større aksjeandel etter
en nedgangsperiode. Dette gjør det mulig for pensjonskassene å høste gevinster ved en
potensiell oppgang.
Vi mener denne utredningen kan være et viktig bidrag for pensjonskassene når det nye
regelverket trer i kraft, ved at den gir et innblikk i hvordan pensjonskassene på best mulig måte
kan allokere sin kapital.