Omstilling i den norske sparebankbransjen : en studie av lønnsomhetsvariasjoner knyttet til filial- og utlånsstruktur

Abstract

Sparebankbransjen er i endring. Endringsprosessen manifesterer seg i form av kontornedleggelser og overgang til en stadig mer digital bankhverdag. Dette medfører en endret konkurransesituasjon. Eksempelvis er det i dag like aktuelt for en sparebank å bedrive utlånsvirksomhet i andre deler av landet, som i sitt eget geografiske hjemmeområde. Utredningen har hatt som formål å se nærmere på to aspekter i sparebankbransjen og hvordan de påvirker lønnsomheten. Mer spesifikt har vi sett på fysisk tilstedeværelse i form av kundekontaktpunkter (filialer/kontorer) og utlånsdemografi. Sistnevnte definerer vi som hvor store andeler av sparebankenes totale utlån som er plassert hvor, både når det kommer til hvilke kunder det lånes ut til og hvor i landet de holder til. Utredningens studieobjekt er norske sparebanker med forvaltningskapital på mellom 15 og 190 milliarder kroner. Dette har resultert i et utvalg bestående av 16 mellomstore og store sparebanker. Tidligere utredninger på området har vært utforskende, med formål å finne et bredt spekter av årsaker til lønnsomhetsvariasjoner i sparebankbransjen. Vi har en spissere problemstilling, og velger å gjøre et dypdykk i to aspekters potensielle påvirkning på sparebankbransjens lønnsomhet. Vi har først gjennomført en analyse av bransjens konkurransesituasjon og sett på ulike faktorers potensielle påvirkning på lønnsomheten. Deretter har vi gjennomført en analyse av hvordan faktorene faktisk påvirker lønnsomheten i utvalget vårt. Vi finner at faktorene størrelse (forvaltningskapital), andel kontorer i små kommuner, andel utlån i bonusmarkedet (geografiske områder hvor sparebanken ikke har kontorer), andel utlån i bedriftsmarkedet, antall ansatte ift. forvaltningskapital og antall kontorer ift. forvaltningskapital er drivere som kan forklare deler av lønnsomhetsvariasjonene mellom norske sparebanker. Mens en økning i andel kontorer i små kommuner ser ut til å påvirke lønnsomheten negativt, ser en økning i de andre faktorene ut til å påvirke lønnsomheten i positiv retning. Vi finner at de mest lønnsomme sparebankene har en høyere andel utlån i bedriftsmarkedet og at de kan bli enda mer lønnsomme av å øke denne andelen. Dette er utredningens mest robuste funn. Videre finner vi at de mest lønnsomme sparebankene har mange kontorer i forhold til størrelse, men at relativt få av disse befinner seg i mindre kommuner. Samtidig får vi indikasjoner på at en gitt sparebank kan bli enda mer lønnsom av å redusere totalt antall kontorer.