Borregaard ASA : strategisk regnskapsanalyse og verdivurdering

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å estimere Borregaards egenkapitalverdi per 2. januar 2018. En fundamental verdsettelse som integrerer ESG-informasjon i selskapsanalysen ble valgt som verdsettelsesteknikk. Denne innfallsvinkelen kombinerer innsikt fra strategiske analyser og regnskapsanalyser til å utarbeide fremtidsregnskap og fremtidskrav som benyttes til å verdsette Borregaards egenkapital. Det ble identifisert varige ressursfordeler som knytter seg til Borregaards bioraffineri og unike produksjon av fornybare ligninprodukter og en bransjefordel som skyldes høy lønnsomhet innen trebaserte spesialprodukter. Offentlig tilgjengelig ESG informasjon ble brukt til å utregne future-fit indikatorer som viser at Borregaards miljømessige fotavtrykk er lavt og at progresjon mot en sirkulær forretningsmodell er tydelig. Det ble deretter gjennomført en prestasjonsvurdering og risikovurdering av Borregaard ASA. De strategiske fordelene ble tallfestet. Mine analyser tilsier at Borregaard for perioden 2009-2017 oppnådde en tidsvektet strategisk fordel på 12,7 prosent over regnskapsperioden. Mitt fundamentale verdiestimat på Borregaard-aksjen på verdsettelsestidspunktet er NOK 118,50. Verdiestimatet gir et pris-bok forhold på 3,03 og et pris-fortjeneste forhold på 21,37. Dette gir opphav til en kjøpsanbefaling per 2. januar 2018 siden aksjekursen på dette tidspunktet var på NOK 80. En viktig grunn til at Borregaards aksje er undervurdert er at risikokostnadene forbundet med Borregaards bærekraftige forretningsmodell overvurderes av Oslo Børs på lengre sikt. Borregaard-aksjen viser lav volatilitet og lavere risiko bør tilsi en høyere risikojustert avkastning. Gjennom simulerings- og sensitivitetsanalyser ble det funnet at verdianslaget er sensitivt til utviklingen i nettodriftsmarginer, omløpet til nettodriftseiendeler, markedspremien og eksponering mot systematisk risiko i steady state. Borregaards sirkulære forretningsmodell har verdirelevans fordi den reduserer eksponering mot systematisk risiko.