• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Det norske forbrukslånsmarkedet : en teoretisk analyse av gjeldsinformasjonslovens implikasjoner på det norske forbrukslånsmarkedet

Aune, Martin; Bjørkedal, Tommy
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.PDF (2.420Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2560686
Date
2018
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [3377]
Abstract
I denne utredningen vurderer vi hvordan den nye gjeldsinformasjonsloven vil påvirke det

norske forbrukslånsmarkedet, med særlig fokus på opprettelsen av et gjeldsregister.

Gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft 1. november 2017 med formål om å dempe

gjeldsveksten i norske husholdninger.

Gjennom en teoretisk tilnærming analyserer vi effekten av økt informasjonsdeling mellom

kredittgivere på det norske forbrukslånsmarkedet. Utgangspunktet vårt er en teoretisk modell

av Jaffee og Russell (1976) som forklarer hvordan informasjonsasymmetrier skaper

ineffektivitet i kredittmarkedet. Vi utvider denne modellen ved å ta hensyn til egenskapene et

gjeldsregister vil ha i norsk sammenheng. Videre sammenligner vi resultatene våre med

empiriske funn fra forbrukskredittmarkedet i andre land.

Vår analyse viser at opprettelsen av et gjeldsregister og økt informasjonsdeling vil ha flere

positive effekter. Først og fremst vil problemet med asymmetrisk informasjon reduseres som

følge av at kredittgiverne får mer informasjon om låntakerne. Økt informasjon om låntakerne

sørger for at kredittgiverne er i bedre stand til å skille forbrukerne basert på hvilken risiko de

representerer. Dette fører til at høy- og lavrisikoforbrukere vil oppleve økt prisdiskriminering

som i all hovedsak gagner sistnevnte. Høyrisikoforbrukere vil trolig bli tilbudt lavere

lånebeløp til en høyere rente, mens lavrisikoforbrukerne vil trolig bli tilbudt høyere lånebeløp

til en lavere rente. Med andre ord vil ikke lavrisikoforbrukerne subsidiere

høyrisikoforbrukerne i like stor grad som tidligere. I tillegg vil et gjeldsregister også føre til

lavere mislighold som følge av at kredittgiverne kan utelukke høyrisikoforbrukere som

tidligere var vanskelig å avsløre. Vi argumenterer for at dette vil bidra til å dempe

gjeldsproblematikken i norske husholdninger, og dermed være i tråd med

gjeldsinformasjonslovens formål.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit