Det norske forbrukslånsmarkedet : en teoretisk analyse av gjeldsinformasjonslovens implikasjoner på det norske forbrukslånsmarkedet

Abstract

I denne utredningen vurderer vi hvordan den nye gjeldsinformasjonsloven vil påvirke det norske forbrukslånsmarkedet, med særlig fokus på opprettelsen av et gjeldsregister. Gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft 1. november 2017 med formål om å dempe gjeldsveksten i norske husholdninger. Gjennom en teoretisk tilnærming analyserer vi effekten av økt informasjonsdeling mellom kredittgivere på det norske forbrukslånsmarkedet. Utgangspunktet vårt er en teoretisk modell av Jaffee og Russell (1976) som forklarer hvordan informasjonsasymmetrier skaper ineffektivitet i kredittmarkedet. Vi utvider denne modellen ved å ta hensyn til egenskapene et gjeldsregister vil ha i norsk sammenheng. Videre sammenligner vi resultatene våre med empiriske funn fra forbrukskredittmarkedet i andre land. Vår analyse viser at opprettelsen av et gjeldsregister og økt informasjonsdeling vil ha flere positive effekter. Først og fremst vil problemet med asymmetrisk informasjon reduseres som følge av at kredittgiverne får mer informasjon om låntakerne. Økt informasjon om låntakerne sørger for at kredittgiverne er i bedre stand til å skille forbrukerne basert på hvilken risiko de representerer. Dette fører til at høy- og lavrisikoforbrukere vil oppleve økt prisdiskriminering som i all hovedsak gagner sistnevnte. Høyrisikoforbrukere vil trolig bli tilbudt lavere lånebeløp til en høyere rente, mens lavrisikoforbrukerne vil trolig bli tilbudt høyere lånebeløp til en lavere rente. Med andre ord vil ikke lavrisikoforbrukerne subsidiere høyrisikoforbrukerne i like stor grad som tidligere. I tillegg vil et gjeldsregister også føre til lavere mislighold som følge av at kredittgiverne kan utelukke høyrisikoforbrukere som tidligere var vanskelig å avsløre. Vi argumenterer for at dette vil bidra til å dempe gjeldsproblematikken i norske husholdninger, og dermed være i tråd med gjeldsinformasjonslovens formål.