Utvidelsen av mønsterskatteavtalens bestemmelse for fast driftssted gjennom agent : en casestudie av Google
Abstract
Som følge av globalisering og digitalisering har skatteplanlegging blitt en stor utfordring.
Ulikheter mellom skattelovgivningen i stater og svakheter i skatteavtalene gir internasjonale
selskap muligheten til å oppnå skattefordeler gjennom deres organisering. Utviklingen i den
digitale økonomien har satt press på nasjonale og internasjonale myndigheter, som ønsker å
utforme skatteregler som i større grad rammer de digitale aktørene. BEPS-prosjektet, ledet av
OECD og G-20 landene, har resultert i femten tiltakspunkt som skal forebygge skatteunndragelse
og skatteomgåelse. Tiltakspunkt 7 i BEPS-prosjektet handler om å tilskrive
beskatningsrett til markedsstaten på bakgrunn av et fast driftssted gjennom agent. Endringen
kan anses som en innstramming av de økonomiske aktiviteter et selskap kan gjennomføre i en
stat uten å være skattepliktig.
Et selskap som har fått medieomtale for deres omfattende skatteplanleggingsstrategier og lave
beskatning i Norge er Google. De selger annonsetjenester gjennom sine nettsider, og gjennom
aktører som handler på vegne av dem. Alle annonseringsavtaler som blir inngått med norske
kunder blir fullført digitalt og registrert som salg hos Google Ireland. Aktiviteter gjennomført
av aktører Google benytter i det norske markedet omfattes ikke av den nåværende
agentregelen, og Google Ireland har dermed ikke et fast driftssted i Norge. Dette er ettersom
Google Norway, representanter fra Google og Google Partners ikke blir omfattet av MTC Art.
5 § 5 eller fordi de faller inn under unntakene i MTC Art. 5 §§ 4 og 6.
Det er imidlertid mye som taler for at det kan dannes et fast driftssted for Google Ireland i
Norge hvis den nye bestemmelsen blir tatt inn i skatteavtalen mellom Irland og Norge. Det
faste driftsstedet vil dannes på bakgrunn av de aktivitetene Google Norway gjennomfører på
vegne av Google Ireland, og den hovedrollen Google Norway har ved inngåelse av kontrakter
med kunder i det norske annonsemarkedet. Representanter fra Google Ireland og Google
Partners vil derimot ikke konstituere et fast driftssted etter den nye agentregelen.
Til tross for at Google Ireland kan ha et fast driftssted i Norge, medfører ikke dette
nødvendigvis at skattebyrden til Norge blir større. Årsaken til dette er at agentregelen og
bestemmelsen som omhandler allokering av profitt ikke i tilstrekkelig grad fanger opp
digitaliseringens virkninger. I tillegg er det en rekke praktiske hindringer knyttet til
implementeringen av regelen. Verken Norge eller Irland har ratifisert endringstraktaten, og
Irland har på nåværende tidspunkt reservert seg mot å implementere endringen i agentregelen.