dc.description.abstract | Formålet med oppgaven er å teste og å sammenligne to konsumbaserte prisingsmodeller for
finansielle aktiva. De to modellene som testes er «standardmodellen», som er basert på «tidsseparable
von Neuman-Morgenstern-preferanser», og en «rekursiv prisingsmodell», som er
basert på «rekursive nytte-preferanser».
I de to prisingsmodellene inngår parametere som bestemmer preferanser for relativ
risikoaversjon, utålmodighet og intertemporal substitusjonselastisitet. Å teste
prisingsmodellene innebærer, i denne oppgaven, hovedsakelig å estimere de mest sannsynlige
parameterkombinasjonene for hver av prisingsmodellene, for så å vurdere hvorvidt de
estimerte kombinasjonene av parameterverdier kan sies å være realistiske eller ikke.
Oppgaven tar utgangspunkt i amerikanske data for konsum og avkastning fra finansielle
aktiva. Tidsseriene med data som benyttes er hentet fra perioden 1959 - 2016.
For å estimere prisingsmodellenes mest sannsynlige parameterkombinasjoner benytter
oppgaven «Generalized Method of Moments». Implementering av dette estimeringsverktøyet
er derfor en sentral del av oppgaven. Oppgaven gjennomfører også en empirisk undersøkelse
for hver av prisingsmodellene, uten bruk av «Generalized Method of Moments», hvor det
undersøkes hvorvidt det kan sies å eksistere realistiske parameterkombinasjoner som sørger
for at prisingsmodellene kan forklare forholdet mellom risiko og meravkastning i henhold til
historiske data for finansielle aktiva og konsumvekst.
Flere av oppgavens tester av standardmodellen gir resultater som tilsier at urealistiske
parameterkombinasjoner må til for at standardmodellen skal stemme. Resultatene viser også
at det ikke eksisterer parameterkombinasjoner for standardmodellen som kan forklare
forholdet mellom meravkastning og risiko. Testene av den rekursive prisingsmodellen viser at
den rekursive prisingsmodellen ikke har tilsvarende problemer. Oppgaven konkluderer derfor
med at standardmodellen ikke holder som en generell prisingsmodell for finansielle aktiva,
mens det derimot ikke kan konkluderes med at den rekursive prisingsmodellen ikke holder.
Resultatene ved bruk av «Generalized Method of Moments» som estimeringsvektøy viser seg
å være sensitive ovenfor små endringer i data. Det er derfor ikke mulig å konkludere med at
den rekursive prisingsmodellen faktisk holder, selv om resultatene i oppgaven indikerer at
dette kan være tilfellet. | nb_NO |