Røde penger, grønne tall? : en femfaktoranalyse av det uetiske investeringsuniverset i Europa

Abstract

Vi har i denne utredningen undersøkt om investeringer i uetiske selskaper i Europa gir høyere avkastning enn markedet generelt, og i så fall i hvilke sektorer man kan oppnå høyest avkastning. Vi undersøker dette ved å konstruere en verdivektet indeks, som vi har kalt «Hovedindeksen», samt fire underindekser basert på hvilken sektor selskapene opererer i. Denne er satt sammen av 202 selskaper fra 26 land i Europa som vi anser som uetiske. Vi konstruerer i tillegg fire underindekser basert på hvilken sektor selskapene opererer i. Videre har vi satt sammen tre markedsspesifikke indekser hvor selskapene er sortert utfra de største økonomiene i Europa; Storbritannia, Tyskland og Frankrike. For at studien skal kunne være sammenlignbar med tidligere forskning gjort for USA, har vi definert uetiske selskaper som selskaper som leverer produkter eller tjenester innen sektorene alkohol, gambling, tobakk og våpen. Som markedsindeks har vi valgt å benytte oss av S&P Europe 350 for Hovedindeksen og sektorindeksene. For markedindeksene sammenligner vi avkastningen opp mot FTSE 100 UK, DAX 30 og CAC 30, for henholdsvis Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Ved konstruksjonen av indeksene benyttet vi daglig data fra 202 selskaper, fra 26 land i Europa, for perioden desember 1990 til desember 2017. Dataen ble hentet ut fra Datastream, og selskapene ble sortert ved hjelp av industrikodesystemene SIC og NAICS. Med utgangspunkt i tidsseriene regnet vi ut Jensens Alfa ved å benytte oss av kapitalverdimodellen (CAPM), Fama-French trefaktormodell, Carharts firefaktormodell og Fama-French femfaktormodell. Dette ble gjort for hovedindeksen, de fire sektorspesifikke indeksene og for de tre markedsspesifikke indeksene. Resultatene fra CAPM, trefaktormodellen og firefaktormodellen viser positiv og signifikant meravkastning for alle indeksene, utenom for alkoholindeksen som viser negativ, men ikkesignifikant alfa i alle modellene. Signifikansen vi observerer forsvinner når vi utfører regresjonene ved bruk av femfaktormodellen for samtlige indekser utenom våpenindeksen, som beholder sitt tiprosents signifikansnivå. I analysen av forskjellene mellom Storbritannia, Tyskland og Frankrike, presterer selskapene i Frankrike best i forhold til sin respektive markedsindeks. Vi erkjenner at en kombinasjon av mer kvalitativ og kvantitativ forskning må til for å konkludere hvorfor resultatene blir som de blir.