Internprising i Helse Bergen : kan internprising av kirurgiske støttetjenester gi bedre kapasitetsutnyttelse og flere operasjonsgjennomføringer? : en casestudie av Haukeland Universitetssykehus
Abstract
Helsesektoren er preget av store endringer og stadig utvikling. Med et velfungerende norsk
helsevesen og god medisinsk forskning lever vi stadig lengre, samtidig som vi blir flere.
Utviklingen er naturligvis positiv, men vil også kreve mer av norske sykehus. Dagens
utvikling kan gi nye og flere sykdommer som krever mer forskning og nytt utstyr. Dersom det
i tillegg blir knappere med ressurser og personell i tiden som kommer, kan det bli vanskelig
for sykehusene å opprettholde kvaliteten i pasientbehandlingen. For å skape mest mulig
helsetjeneste av god kvalitet og maksimere utnyttelsen av hver tildelt krone, må dagens
ressurser utnyttes optimalt. Vi har derfor valgt å se på hvordan internprising kan redusere
antall operasjonsstrykninger, øke antall behandlede pasienter og samtidig opprettholde
kvaliteten.
Vi anbefaler at kirurgisk serviceklinikk (KSK) endrer dagens organisering og økonomiske
ansvar for å tilrettelegge for internprising. I dag har avdelingen beslutningsmyndighet for noe
de ikke har ansvar for – aktivitetsbasert inntekt. KSK bør gå fra et utgiftssenter til et modifisert
null-resultatsenter. Det gir avdelingen et mål om å gå i balanse og får et forhold til
aktivitetsbasert inntekt, samtidig som de beholder deler av rammefinansieringen. Den
aktivitetsbaserte inntekten vil komme fra de kliniske avdelingene gjennom intern handel. Vi
har foreslått to modeller for hvordan det kan gjøres: En teoretisk modell basert på tidsdrevet
ABC og en praktisk modell basert på sykehusets eksisterende ISF-system.
Klinikkdirektørene var uenige om konsekvensene av modellene, og hvilken modell som kunne
fungert best. ISF-modellen er enkel og bygger på dagens system. Vi anbefaler likevel TDABC-modellen
siden den gir bedre styringsinformasjon, fremmer transparens og gir insentiv
til å bruke ressursene mest mulig effektivt.
Noen av klinikkdirektørene var skeptiske til om økonomiske modeller ville gi tiltenkt effekt
fordi det kirurgiske støttepersonellet hevdes å ikke bli motivert av økonomiske hensyn, men
av pasientbehandlingen. Siden historien har vist at økonomiske modeller har hatt effekt i
sykehus, mener vi at modellene vil gi atferdsendring. Motivasjonen til støttepersonellet vil øke
når de forstår at økonomiske modeller også skal medføre riktig pasientbehandling til flere
pasienter. Med innføring av TD-ABC-modellen vil en skape insentiver til bedre
kapasitetsutnyttelse hos KSK. Det vil redusere antall operasjonsstrykninger.