Asymmetriske innkjøpspriser i det norske dagligvaremarkedet :en kvantitativ analyse

Abstract

Det siste året har spekulasjoner rundt asymmetriske innkjøpspriser preget det norske dagligvaremarkedet og den dagsaktuelle debatten har skapt en kamp om sannheten blant aktørene i markedet. Foreløpig finner vi få offentlige bevis som kan bekrefte eller avkrefte ryktene om misbruk av markedsmakt, asymmetriske innkjøpspriser og dempet konkurranse i markedet. Den norske regjeringen ønsker derfor å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet har siden høsten 2018 jobbet med en kartlegging av asymmetriske innkjøpspriser i det norske dagligvaremarkedet, men per 01.06.2019 har det enda ikke blitt publisert en offentlig utredning fra tilsynet. I denne masterutredningen forsøker vi å kartlegge om det foreligger asymmetriske innkjøpspriser på butikknivå gjennom en kvantitativ studie av lavpriskjedene Kiwi og Rema 1000. Formålet med oppgaven har vært å generere et datasett vha. offentlige regnskapsdata, for deretter kartlegge empiriske bevis på at det eksisterer asymmetriske innkjøpspriser. I løpet av de siste tiårene har flere aktører kastet inn håndkleet og forlatt det norske dagligvaremarkedet. De fleste kjenner til historien om dagligvaregiganten Lidl som mislyktes med å etablere seg i det norske markedet eller supermarkedkjeden ICA som solgte seg ut etter et forsøk på samarbeid med NorgesGruppen. Det har også blitt aktuelt med netthandel de siste årene, men det kan se ut til at etableringshindringene er uoverkommelige i det norske dagligvaremarkedet. Datautvalget vårt består av 1192 dagligvarebutikker. Oppgaven konkluderer med at asymmetriske innkjøpspriser på butikknivå kan antydes gjennom Kiwi og Rema 1000´s offentlige årsregnskap. Vår kvantitative analyse av lavpriskjedene indikerer at Rema 1000 står overfor dårligere innkjøpsbetingelser enn Kiwi.