Udekket renteparitet med utgangspunkt i euro og lange renter : en empirisk analyse i perioden 2000 til 2018
Abstract
Denne oppgaven er bygd opp rundt teori og anvendelse av renteparitet. Vi starter med en kort
gjennomgang av dekket og udekket renteparitet og tidligere forskning knyttet til disse
teoriene. I forhold til tidligere forskning vil artikkelen til Chinn og Meredith (2004) være
sentral i denne oppgaven og da med hensyn til udekket renteparitet som er hovedfokuset.
Udekket renteparitet er en teori som forklarer endringer i valutakurser som bestemmes av
rentedifferanser og forventninger om fremtidig valutakurs. Dette er et spennende emne av den
grunn at den brukes i flere sammenhenger, blant annet makroøkonomiske modeller for å
predikere valutakurs. I praksis har teorien holdt dårlig, spesielt etter 1990-tallet. Avvik fra
denne teorien vil kunne gi investorer mulighet til å tjene penger på at valutamarkeder ikke er
likevekt, og dermed ønsket vi selv å undersøke dette ved bruk av nyere data og tidsperiode.
Undersøkelsesperioden er fra 2010 til 2018 da vi ønsket å teste hvordan udekket renteparitet
har holdt etter 1990. Vi vil analysere med hensyn til det tyske markedet, dermed sammenligne
renter og valuta i Tyskland med renter og valuta i Norge, USA, Storbritannia, Canada, Sveits
og Japan. Landene er valgt på bakgrunn av hvor likvide og sentrale markedene er i
verdensøkonomien.
I analysedelen har vi testet de lange rentene mot den velkjente formelen for udekket
renteparitet, og på basis av dette kommet frem til en konklusjon om at udekket renteparitet
ikke har holdt så godt på 10-års obligasjoner. 10-års statsobligasjoner holder bedre om man
tester i forkant og etterkant av perioden som er preget av store rentedifferanser og høy
volatilitet i VIX-indeksen. Den holder derimot bedre på 3- og 5-års obligasjoner. Vi har også
testet for udekket renteparitet ved å inkludere et ekstra ledd i likningen, VIX-indeksen. VIXindeksen
har vi inkludert med det formålet om å teste for om høyere volatilitet i markedet
skaper risikopremie som investorene kan tjene på og dermed skape avvik fra udekket
renteparitet. Dette har gitt oss verdier som er i større grad forenelig med udekket renteparitet.
Årsaker til hvorfor udekket renteparitet har holdt noe dårligere for vår periode sammenlignet
med Meredith og Chinn sin, spesielt i forhold til 10 års statsobligasjoner, kan skyldes at
tidsperioden vår er preget av flere finansielle uroperioder, dermed vil investorer flykte til
trygge havner, som vil være en faktor som trekker de lange rentene ned. Samtidig som vår
periode er preget av endringer i forhold til pengepolitikken i landene vi undersøker.