Regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår : en eksplorativ studie om norske bankers bruk av regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2678776Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4380]
Sammendrag
Denne masterutredningen ser på hvilke regnskapsmessige nøkkeltall norske banker bruker som
lånevilkår i låneavtaler mot bedriftsmarkedet, samt hvorfor disse nøkkeltallene brukes.
Internasjonale studier viser at ulike type nøkkeltall har forskjellig hensikt som lånevilkår.
Videre finner studier varierende endring i bruk av regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår,
som følge av inntreden av mer balansebaserte regnskapsstandarder. Nyere forskning på
regnskapsmessige nøkkeltall viser også at tradisjonelle nøkkeltall ikke nødvendigvis er de
beste til konkursprediksjon.
Vår utredning kombinerer et eksplorativt og deskriptivt design, og baserer seg på informasjon
innhentet direkte fra bankene gjennom ni personlige intervjuer med kredittsjefer,
kredittanalytikere og kredittrådgivere. Vi argumenterer for at dette gir en bedre fremstilling av
hvilke lånevilkår som brukes sammenlignet med tidligere studier i Norge som baserer seg på
informasjon i årsrapporten. Dette gir også anledning til å undersøke hvorfor de ulike
nøkkeltallene brukes. Utvalget består av både mindre og større banker og dekker ca. 75% av
det totale brutto utlånsmarkedet i Norge. Denne studien er etter vår kunnskap den første i Norge
som bruker denne metoden for å undersøke bruk av regnskapsmessige nøkkeltall som
lånevilkår.
Vi finner at bankene fremdeles bruker tradisjonelle nøkkeltall i sine låneavtaler.
Egenkapitalandel og gjeld/EBITDA er mest brukt som lånevilkår, i tillegg brukes
markedsbaserte nøkkeltall og minimum kontantbeholdning mye. Rente- og
gjeldsdekningsgrad, arbeidskapital, likviditetsgrad, EBITDA og gjeldsgrad brukes også, men i
mindre grad. Tidligere studier viser at alternative nøkkeltall kan gi bedre konkursprediksjon.
Disse krever ofte bearbeiding av regnskapet og våre funn tilsier at bankene ikke finner dette
hensiktsmessig fordi de er opptatt av å holde låneavtalene enkle. I tillegg viser våre funn at
regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår ikke kun har som hensikt å predikere konkurs og
mislighold. Noen nøkkeltall brukes også av andre hensyn, som å styre atferd eller fordi det er
enkelt å bruke.