Enkelt å forstå, men vanskelig å praktisere : en studie av styringssystemet OKR og hvordan det praktiseres i norske selskap
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2679389Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4380]
Sammendrag
Studien vår tar for seg styringssystemet «Objectives and Key Results», også referert til som
OKR. Formålet med denne masteroppgaven er å finne ut hvordan selskap benytter OKR, samt
se på hvordan OKR kan kombineres med andre styringssystem i en styringspakke. For å
besvare masteroppgaven har vi gjennomført en spørreundersøkelse av 35 norske selskap, der
24 av selskapene benytter OKR som styringssystem.
En tematisk litteraturanalyse av OKR og andre styringssystem viser at OKR har unike
særtrekk som skiller styringssystemet fra andre styringssystem. OKR er et enkelt
styringssystem, og skal ikke knyttes opp mot belønning. Styringssystemet egner seg svært
godt til kortsiktig planlegging, og en kombinasjon av tilnærmingene top-down og bottom-up
forsikrer målkongruens i selskap. Samtidig fører bruken av «Stretch Mål» til ambisiøs
målsetting. OKR er så vidt vi vet det eneste styringssystemet med disse egenskapene.
Våre funn viser at selv om OKR er et styringssystem som er forholdsvis intuitivt og enkelt å
forstå, kan styringssystemet være vanskelig å benytte i praksis. Dette begrunnes med at de
norske selskapene i undersøkelsen synes å velge antall mål og nøkkelresultater delvis på feil
grunnlag i forhold til anbefalingene til OKR-litteraturen.
Variasjonen i antall OKR-er blant de norske selskapene kan i hovedsak forklares av variasjon
i antall mål. Funnene viser videre at variasjonen i antall mål kan forklares av størrelse på
selskapet og periodelengde.
Et tema som ikke diskuteres i OKR-litteraturen er hvor bredt OKR bør benyttes i et selskap.
Et interessant funn fra studien er at OKR ikke benyttes i alle team i selskapet, dersom teamnivå
er det laveste nivået OKR praktiseres. Ved bruk av individnivå benytter flesteparten av
selskapene OKR-er for alle individer i selskapet.
Avslutningsvis konkluderer vi med at OKR egner seg spesielt dårlig til økonomisk oppfølging
og langsiktig planlegging. Komplekse selskap som ønsker å benytte seg av OKR må derfor
kombinere OKR med andre styringssystem i en styringspakke. OKR vil egne seg godt for
selskap som (1) har utfordringer med målkongruens og å skape et felles syn på hva de viktigste
fokusområdene er for hele selskapet, eller (2) ønsker en enkel måte å drive dynamisk
målstyring.