Virtuelle agile team : en eksplorativ casestudie av hvordan agil tilnærming blir påvirket av virtuelt arbeid og hvordan en teamleder kan bidra til å effektivisere virtuelle agile team.

Abstract

Denne masteravhandlingen ønsker å undersøke virtuelle agile team. Vi har foretatt en abduktiv eksplorerende casestudie for å få dypere innsikt i forskningsproblematikken. Med et pragmatisk vitenskapelig utgangspunkt, ønsker vi gjennom denne studien både å avdekke hvordan agil tilnærming påvirkes når agile team må arbeide virtuelt og belyse hvordan en teamleder kan bidra til å effektivisere virtuelle agile team. Gjennom intervjuer, observasjoner og spørreskjema av tre virtuelle agile team fra et norsk konsulentselskap, presenterer vi funn som viser at et virtuelt arbeid påvirker agil tilnærming på en slik måte at det er færre interaksjoner, mer skriftlig kommunikasjon, mer formaliserte relasjoner og økt dokumentasjon i de agile teamene. Sammenlignet med fysiske agile team, tyder funnene på at et virtuelt arbeid bidrar til lavere effektivitet i henhold til den agile metodens krav om fleksibilitet og endringsevne. Det synes som dette kan føre til lavere og tregere informasjonsdeling, og større utfordringer med å etablere felles forståelse i arbeidet. For å redusere negative konsekvenser som et virtuelt arbeid kan ha på agil tilnærming, peker vi i denne studien på at det er et økt behov for ledelse i virtuelle agile team. Studien viser at en teamleder i større grad må skjerme teamet siden kontaktkanalene til kunden øker. Det er også et økt behov for ledelse med hensyn til å tilrettelegge for effektiv samhandling mellom teammedlemmene. Virkemidler som videosamtaler, avbrekksrom, flere møtepunkter og visuelle verktøy kan være kompenserende tiltak en teamleder kan iverksette for å effektivisere virtuelle agile team. På bakgrunn av våre funn og fremlagt litteratur stiller vi spørsmål om hvorvidt en virtuell kontekst er forenelig med en agil tilnærming, og om teamene påvirkes på en slik måte at de kan anses for å være agile team.