Tilsyn med offentlige anskaffelser : En eksplorativ casestudie av svenske kommuners erfaringer med et uavhengig tilsynsorgan

Abstract

Det pågår en debatt i Norge om hvorvidt det bør innføres et uavhengig tilsynsorgan for offentlige anskaffelser. Debatten har hovedsakelig to sider. Den ene siden mener at det er et behov for et tilsyn for å hindre juks, mens den andre siden mener at løsningen ikke ligger i å innføre et tilsyn, men i stedet fokusere på kompetansetiltak. Til forskjell fra i Norge, har de i Sverige et uavhengig tilsyn for offentlige anskaffelser. Denne masteroppgaven belyser svenske innkjøperes erfaringer med hvordan tilsynet har påvirket deres håndtering av offentlige anskaffelser. Oppgaven tilfører dermed ny kunnskap til den pågående debatten i Norge, om hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre et uavhengig tilsyn for offentlige anskaffelser. Følgende problemstilling ble formulert: «Hvordan vil et uavhengig tilsynsorgan kunne påvirke håndtering av offentlige anskaffelser?» For å besvare problemstillingen er det gjort en eksplorativ casestudie med innhenting av kvalitative data gjennom dybdeintervjuer. Oppgaven fokuserer i hovedsak på korrupsjonsrisiko og kompetansetiltak. I analysen kommer det frem at Konkurrensverkets tilsyn fører til redusert korrupsjonsrisiko i offentlige anskaffelser gjennom å virke avskrekkende. Tilsynet ser ut til å bidra til større grad av åpenhet ved å øke oppfattet oppdagelsesrisiko, som medfører at innkjøpere legger en større innsats i å følge loven. Videre viser funnene at strengere håndhevelse i form av tilsyn har økt kompetansenivået blant innkjøpere ved å skape insentiver til kompetansetiltak. Informantene understreker at tilsynets fokusområder vektlegges i utformingen av kompetansetiltakene. Sammenhengen mellom tilsynet og kompetanse styrkes ved at Konkurrensverkets veiledningstilbud benyttes når innkjøperne er usikre på lover og regler. Samtlige informanter ser på Konkurrensverkets beslutninger også i andres kommuner, som ytterligere indikerer at tilsynet har en disiplinerende effekt. Basert på analysen konkluderes det med at tilsynet endrer måten innkjøpere håndterer offentlige anskaffelser på, som reduserer korrupsjonsrisiko samtidig som det skaper insentiver til å øke kompetansenivået.