• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Insentiver for en effektiv nettstruktur : den norske reguleringsmodellen

Øvergaard, Ingunn Gotland; Bonnevie-Svendsen, Marit
Master thesis
Thumbnail
Åpne
masteroppgave (2.009Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/301047
Utgivelsesdato
2015
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master Thesis [3749]
Sammendrag
Formålet med denne masterutredningen er å gi en intuitiv fremstilling av strukturinsentivene

i den norske inntektsreguleringen av nettselskap. Tematikken er dagsaktuell og del av en større

debatt rundt hva som er en hensiktsmessig organisering av kraftsystemet. I utredningen

redegjør vi for det teoretiske rammeverket for NVEs effektivitetsanalyse, den norske

inntektsreguleringen og insentivene i modellen. Til slutt analyseres fusjonen mellom BE Nett

og Sjøfossen Energi til Nordlandsnett i 2008.

Utredningen konkluderer med at det eksisterer to type strukturinsentiver. Det ene er et

skalainsentiv som oppstår fordi NVE benytter en forutsetning om konstant skalautbytte i

effektivitetsanalysen. Det er et positivt insentiv der selskap får tildelt høyere inntektsramme

ved å nærme seg produksjonsstørrelsen som gir lavest enhetskostnader. Det andre insentivet

er knyttet til kompensasjonen for harmonieffekten og skal veie opp for ulempen fusjonerte

virksomheter påføres i tilfeller hvor de kommer dårligere ut i NVEs effektivitetsanalyse.

Nordlandsnett oppnår en lavere skalaeffektivitet etter sammenslåingen, noe som tilsier at

selskapet har fusjonert på tvers av skalainsentivet i modellen. Hvilke skalagevinster som kan

realiseres avhenger imidlertid av hvilke antakelser som legges til grunn om den underliggende

produksjonsteknologien. Videre viser fusjonsanalysen en positiv harmonieffekt, samtidig som

Nordlandsnett oppnår en lavere effektivitetsscore og lønnsomhet etter fusjonen. I fravær av

kompensasjonsordningen for harmonieffekten har selskapet derfor et disinsentiv til å fusjonere

fordi den kortsiktige lønnsomheten forverres. Hvorvidt kompensasjonen for harmonieffekten

jevner ut denne ulempen avhenger av hvor fort selskapet er i stand til å realisere synergier.

Kostnadsdata fra de seks første årene etter fusjonen viser en betydelig reduksjon i drifts- og

vedlikeholdskostnader. Likevel veier ikke den årlige kompensasjonen for harmonieffekten

opp for reduksjonen i inntektsramme på kort sikt. Det forventes imidlertid at flere

synergieffekter kan realiseres på sikt. Det er derfor nødvendig å følge kostnadsutviklingen

over en lengre tidsperiode for å vurdere hvorvidt harmonieffekten veier opp for bortfallet i

inntektsramme.

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit