Kriseledelse og -håndtering: En kvalitativ casestudie om beredskapshåndtering under covid-19-pandemien ved Haukeland universitetssjukehus

Abstract

Kriser er hendelser man helst skulle vært foruten. Likevel, når en uunngåelig hendelse først inntreffer, åpnes muligheten til å studere hvordan beredskapshåndtering bør foregå. I desember 2019 ble det første smittetilfellet av covid-19-viruset oppdaget i Kina, og i mars 2020 innførte den norske regjeringen de mest inngripende tiltakene landet har hatt i fredstid. Covid-19-pandemien utgjorde en stor trussel mot folkehelsen, og tiltakene har i stor grad påvirket vårt hverdagsliv og vår frihet de siste to årene. Pandemien er trolig ikke den siste av sitt slag, og det er derfor viktig å ta med seg verdifull læring videre for å gjøre virksomheter bedre rustet til å håndtere en eventuell neste pandemi. Denne casestudien undersøker beredskapsledelsen ved Haukeland universitetssjukehus sin håndtering av covid-19-pandemien. Studien fokuserer på faktorer som bidrar til god beredskapshåndtering, samt læringspunkter beredskapsledelsen sitter igjen med. Datainnsamlingen har foregått gjennom ni kvalitative dybdeintervjuer med representanter fra sykehusets beredskapsledelse, herunder ledere ved sykehuset og ansattrepresentanter. Studien finner at beredskapshåndtering handler om samhandling. Dette er et aspekt eksisterende litteratur fokuserer mindre på. Videre fremgår det at sykehusets håndtering av pandemien har vært god. Studien trekker frem tre faktorer som har vært sentrale for den vellykkede håndteringen; 1) utvidelse av beredskapsledelsen med relevante fagfolk og ansattrepresentanter, 2) involvering av de ansatte og 3) samarbeidet med kommunene. Følgelig identifiseres tre fremtredende læringspunkter, herunder forståelse for viktigheten av samhandling, fleksibilitet og kontinuitet i beredskapsarbeid og beredskapstankegang. I tillegg fremgår det at erfaringen og lærdommen pandemihåndteringen har medført gjør at beredskapsledelsen føler seg bedre rustet til å takle fremtidige kriser. Hovedfunnene er også nokså universelle og har derfor stor overføringsverdi. Følgelig kan de trolig bidra til bedre beredskapshåndtering for virksomheter både i og utenfor helsesektoren.