Er kartellpolitikken i de nordiske landene streng nok? En undersøkelse av hvorvidt dagens kartellpolitikk er avskrekkende og avdekkende

Abstract

Denne oppgaven har til formål å besvare om dagens kartellpolitikk i de nordiske landene er streng nok. Hovedfokuset er å diskutere hvorvidt dagens bruk av sanksjoner, i kombinasjon med lempningsordning, kan avskrekke karteller fra å dannes og avdekke allerede eksisterende kartell. Analysen baserer seg på data hentet fra de nordiske konkurransetilsynene sine nettsider, for perioden 2004 til 2022. Det er i alt 54 avslørte kartell fordelt mellom landene gjennom perioden. Dette gjør at det er få observasjoner per land og per år, noe som tilsier at det er vanskelig å konkludere om trendene vi ser er representative. Utvalget består av avslørte kartell, og er derfor ingen indikator på hvor mange kartell det i realiteten eksisterer. Majoriteten av kartell er pålagt et overtredelsesgebyr, og enkelte selskap har fått straffereduksjon i form av lempning. Vi ser at gebyerene typisk ankes og deretter nedjusteres eller annulleres. Ved bruk av rettslig og økonomisk teori diskuteres bøtenivå først individuelt per land, før vi sammenligner landene mot hverandre, både før og etter anke. For å undersøke om kartellpolitikken er avskrekkende og avdekkene, fremlegges det teoretiske modeller som benytter parametre det er vanskelig å beregne. Dette gjør at vi har en teoretisk diskusjon rundt effekten av sanksjonspolitikken, heller enn å utføre faktiske beregninger. Med bakgrunn i dette, samt få observasjoner, er det ikke mulig å konkludere om dagens kartellpolitikk er streng nok. Vi argumenterer derimot for at den virker å ha en noe avdekkende effekt, samtidig som det kan virke som at bøtene til tider kan oppfattes som lave, og i så tilfelle ikke har ønsket avskrekkende effekt.