NUF. Et verktøy for økonomisk kriminalitet?

Abstract

Sammendrag Denne utredningen tar for seg mulighetene for økonomisk kriminalitet ved bruk av selskapsformen norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Selv om selskapsformen i seg selv ikke er ny, har den blitt meget populær blant nordmenn først i løpet av det siste tiåret. Populariteten skyldes hovedsakelig en dom fra EF-domstolen som sier at et hvilket som helst selskap som er lovlig etablert i et av EØS-medlemslandene fritt kan opprette filial i et annet medlemsland. Dommen har ført til en eksplosiv utvikling i antall NUF i Norge, der de aller fleste har norske eiere og det utenlandske selskapet kun er et såkalt postboksselskap eller pseudoutenlandsk selskap. Oppgavens problemstilling har vært ”på hvilke måter kan NUF benyttes til økonomisk kriminalitet?”. For å besvare denne problemstillingen har vi delt oppgaven i to deler. En teoridel som tar for seg selskapsformen og dens historie. Del to, analysedelen, forsøker å belyse metoder for økonomisk kriminalitet ved bruk av NUF. Gjennom våre analyser mener vi å ha funnet klare indikasjoner på at NUF benyttes aktivt til økonomisk kriminalitet. De mest oppsiktsvekkende funnene som er gjort er hvordan NUF benyttes til konkurskriminalitet, ikke-reell fakturering, økonomisk kriminalitet via skatteparadis samt trygdesvindel. Selv om NUF som selskapsform åpner for flere former for økonomisk kriminalitet mener vi at en innføring av revisjonsplikt for denne selskapsformen ikke vil være fordelaktig. Vi mener at en bedre håndhevelse av allerede eksisterende lovverk, da spesielt regnskapsplikten, vil bidra til å redusere de mulighetene vi har illustrert i oppgaven. I tillegg mener vi at en nektelse av filialetablering for morselskap i skatteparadis vil være fordelaktig, dersom internasjonale regler tillater dette. NUF anser vi som et godt alternativ til små aksjeselskap og enkeltpersonsforetak. Eierne har begrenset risiko som i et aksjeselskap, men slipper revisjonsplikt og kapitalkrav som ellers kreves for aksjeselskap. Vi mener at denne selskapsformen bidrar til at flere våger å starte en ny virksomhet og dermed driver norsk næringsliv fremover.