En empirisk test av standardmodellen og en rekursiv prisingsmodell, ved bruk av «Generalized Method of Moments»

Abstract

Formålet med oppgaven er å teste og å sammenligne to konsumbaserte prisingsmodeller for finansielle aktiva. De to modellene som testes er «standardmodellen», som er basert på «tidsseparable von Neuman-Morgenstern-preferanser», og en «rekursiv prisingsmodell», som er basert på «rekursive nytte-preferanser». I de to prisingsmodellene inngår parametere som bestemmer preferanser for relativ risikoaversjon, utålmodighet og intertemporal substitusjonselastisitet. Å teste prisingsmodellene innebærer, i denne oppgaven, hovedsakelig å estimere de mest sannsynlige parameterkombinasjonene for hver av prisingsmodellene, for så å vurdere hvorvidt de estimerte kombinasjonene av parameterverdier kan sies å være realistiske eller ikke. Oppgaven tar utgangspunkt i amerikanske data for konsum og avkastning fra finansielle aktiva. Tidsseriene med data som benyttes er hentet fra perioden 1959 - 2016. For å estimere prisingsmodellenes mest sannsynlige parameterkombinasjoner benytter oppgaven «Generalized Method of Moments». Implementering av dette estimeringsverktøyet er derfor en sentral del av oppgaven. Oppgaven gjennomfører også en empirisk undersøkelse for hver av prisingsmodellene, uten bruk av «Generalized Method of Moments», hvor det undersøkes hvorvidt det kan sies å eksistere realistiske parameterkombinasjoner som sørger for at prisingsmodellene kan forklare forholdet mellom risiko og meravkastning i henhold til historiske data for finansielle aktiva og konsumvekst. Flere av oppgavens tester av standardmodellen gir resultater som tilsier at urealistiske parameterkombinasjoner må til for at standardmodellen skal stemme. Resultatene viser også at det ikke eksisterer parameterkombinasjoner for standardmodellen som kan forklare forholdet mellom meravkastning og risiko. Testene av den rekursive prisingsmodellen viser at den rekursive prisingsmodellen ikke har tilsvarende problemer. Oppgaven konkluderer derfor med at standardmodellen ikke holder som en generell prisingsmodell for finansielle aktiva, mens det derimot ikke kan konkluderes med at den rekursive prisingsmodellen ikke holder. Resultatene ved bruk av «Generalized Method of Moments» som estimeringsvektøy viser seg å være sensitive ovenfor små endringer i data. Det er derfor ikke mulig å konkludere med at den rekursive prisingsmodellen faktisk holder, selv om resultatene i oppgaven indikerer at dette kan være tilfellet.