Prinsipper for tildeling av frekvenser i Norge

Abstract

Man kan stille spørsmålstegn ved om allokering etter administrativ og skjønnsmessig vurdering av søkere til frekvenslisenser gir det ønskede resultat. De ulike søkerne kan gjerne dokumentere tilfredsstillende teknologisk kompetanse og planer for utnyttelse av frekvensene samt finansiell kapasitet, men det er en nærmest umulig oppgave å finne den eller de søkerne som er i stand til å skape mest verdi for samfunnet. Videre kan man hevde at det er svært vanskelig å administrativt fastsette et riktig nivå på frekvensavgifter slik at man får en effektiv utnytting av denne begrensede fellesressursene - i den grad dette er siktemålet med avgiftene. Spørsmålet er således om det finnes mer hensiktsmessige metoder for allokering av rettigheter til å benytte frekvensområder. Vi kan i den forbindelse merke oss at i de siste årene har myndighetene i flere land tatt i bruk auksjoner som et verktøy for å allokere rettigheter til å benytte det elektromagnetiske spekter. USA og New Zealand har vært foregangsland i denne forbindelse. I dette arbeidsnotatet diskuteres nærmere ulike allokeringmekanismer for frekvenser. Vi ser også på hvordan dette gjøres i noen andre land og drøfter bruk av auksjoner i denne sammenheng også i Norge.